søndag 27. februar 2011

Kjært Barn har mange navn...

Det politiske landskap kan ofte være et rent minefelt. Når man i tillegg gjerne går inn i en debatt med et ønske om å fremstille noe eller noen i et spesifikt lys, er det duket for noen reale blemmer. Vi i NDL har f.eks. som formål å bekjempe ekstremisme. Våre motstandere vil gjerne kalle oss nazister. Det er på tide med en liten ryddesjau på begrepsloftet!

NDL har hentet sin formålsparagraf direkte fra england, og EDL. Vi synes selv denne er både utfyllende og grei, men finner oss til stadighet i debatter der begrepene hagler. Vi slenger sikkert ut noen selv også, men enkelte karakteristikker er grovere enn andre. Skal man først kalle en spade for en spade, er det kanskje greit at det faktisk er en spade? Vi har forsøkt å samle en del ord og begreper her, sammen med vår tolkning av disse. Dere vil sannsynligvis finne at "vår" tolkning i mange tilfeller også er f.eks. wikipedias tolkning...

Ekstremisme

Ekstremisme er enhver ideologi, være seg politisk eller religiøs, som er så langt utenfor det som generelt oppfattes som moralsk og etisk riktig, at den generelle befolkning ikke vil akseptere disse holdningene. I demokratiske samfunn vil en ekstremistisk holdning gjerne være innføring av diktatur, eller i sekulære samfunn, påtvunget religion.

Siden diktaturer gjerne er sekulære (med åpenbare unntak), vil det også her være grobunn for religiøs ekstremisme. Diktaturer vil gjerne se på demokrati som en ekstremistisk utvikling, men her må man skille mellom despot og folk.

Vi mener ekstremisme er når religion, og styresett blir pervertert i kraft av å undertrykke, pålegge eller kontrollere et folkeslag noe som i utgangspunktet kun er ønsket av noen få.

Tolkningen av et ord må sees ut i fra tolkerens standpunkt. Vårt standpunkt er europeiske normer innen moral og etikk. Derfor mener vi det blir feil å kalle en selvmordsbomber for noe annet enn ekstremistisk, selv om andre vil kalle han martyr. Det er ingen som kaller seg selv ekstremister. Man kaller seg gjerne radikal, eller fundamental i stedet. Fra vårt ståsted er det å sprenge selv selv i lufta, en ekstremistisk handling, uansett pretekst. Å forsvare slike handlinger, vil dermed også bli et forsvar av ekstremisme, og må således sidestilles med den ekstremistiske handlingen.

Radikalisme

Ekstremister er gjerne radikale. Og man hører stadig om radikalisering. der ekstremisme ikke nødvendigvis er politisk motivert, vil radikale holdninger nesten utelukkende være forbundet med politiske fundamenter. Ønske om å endre samfunnets oppbygging fra grunnen av (gjerne koblet til en religiøs fanatisme) kjennetegner radikalismen. De fleste radikale krefter søker å revolusjonere samfunnet, men man kan også benytte begrepet radikal om drastiske endringer innenfor eksisterende normer.

Radikalisering brukt som ord for å beskrive overgangen fra en passiv observatør rolle, til en mer aktiv rolle, da knyttet opp mot begreper som militant, revolusjonær eller ekstremisme. Typisk forbundet med samfunn der fattigdom, undertrykkelse og store sosiale forskjeller driver frem et ønske om radikale endringer i samfunnets oppbygning. Det finnes imidlertid mange eksempler på radikaliserte ekstremister med bakgrunn i fra øvre middelklasse, gjerne med høyere utdannelse. Disse er som regel ofre for religiøs radikalisering.

Wikipedia deler radikalisering opp i fire steg:
  1. Pre-radikalisering (Livet før personen blir radikalisert)
  2. Selv identifisering (Personen begynner å identifisere seg med radikale grupperinger)
  3. Indoktrinering (Personen intensiverer fokuset på sin nye oppfatning, gjerne med hjelp)
  4. Radikale handlinger (Personen utfører voldelige handlinger, definert som terrorisme

Nazisme/Nazist

Dette er den store. Verdens største skjellsord (med rette), men også verdens mest misbrukte ord. Svært mange blir stemplet som nazister, når de i virkeligheten kanskje er fascister, rasister, eller en annen ekstremistisk gruppering.

Nazisme er egentlig en forenkling av ordet Nasjonalsosialisme. Mer spesifikt er strengt talt nazisme den variant av nasjonalsosialisme NSDAP praktiserte i Tyskland, men det er en helt annen post. Nazisme blir ofte forvekslet med fascisme, og omvendt, men det korrekte er at nazisme er en retning innen facsismen. Generell fascisme er ikke nødvendigvis rasistisk, men nazismen var klart rasistisk og anti semetistisk. Nazisme baserer seg på den ariske rases overlegenhet, og utroper jødene til fiende nummer en av den ariske rase.

Økonomisk baserer nazismen seg på en variant av statskapitalisme. Sosiologisk stammer nazismen strengt talt fra romanismen, men også Friedrich Nietzche må ta på seg skyld for at teorien om et overmenneske - übermensch fikk slå rot. Via diverse ordrer, som Ariosophical Germanenorder og Thule Society fikk Hitler all den inspirasjon han trengte.

Siden nazismen er klart arisk rasistisk, og i direkte opposisjon til demokrati, yttringsfrihet og liberale verdier, kan vi trygt definere den som en totalitær retning. Her er det mange som snubler, og åpenbart ikke forstår hva de kaller sine motstandere.

Siden NDL kjemper mot ekstremistiske tendenser, for å bevare retter som yttringsfrihet, likestilling og demokrati vil det falle på sin egen urimelighet å kalle oss nazister. Dette er det dessverre alt for få som vil innrømme blandt våre motstandere. Vi har ingen problemer med at folk er uenige, men begrepsforvirringen bidrar ikke til en saklig debatt om viktige temaer.

Rasisme

Kanskje den andre store. Rasisme er et begrep det hersker ekstra stor forvirring om, og det med rette. Rasisme var i utgangspunktet synkront med rase-teori. Der raseteori tar for seg forskjellene mellom forskjellige raser, uten å ta stilling til eventuell superioritet, er rasisme i dagens samfunn utelukkende negativt. Rasisme vil ta utgangspunkt i rase-teori, for så å hevde at en rase er overlegen. Dette uavhengig av religion eller landegrense.

Det finnes mange former for rasisme, eller rettere sagt; mange situasjoner der rasisme kan spille en rolle. Ansettelsesforhold, personlige forhold og økonomi, kan alle lide under rasistiske tendenser, men det blir grunnleggende feil å mene at kampen mot religiøs eller politisk ekstremisme er rasistisk.

NDL mener at kampen mot alle former for ekstremisme, er en kamp det er i alles interesse å føre. Alle raser, alle legninger, alle trosretninger rammes av ekstremistiske tankeganger. Hvordan man kan stemples som rasist fordi man ønsker å bekjempe ekstremisme er ikke godt å se, men det er fristende å sende beskrivelsen i retur. Der NDL ikke forbinder sin kamp med rase, gjør tydeligvis våre motstandere det. Hvordan kan de ellers kalle oss rasister?

Vi håper denne posten kan bidra til at flere forstår hvem som er hva, og kanskje like viktig, hva enkelte begreper og skjellsord faktisk innebærer. Å sloss mot ekstremisme er ikke det samme som å være nazist eller rasist. Nazisme er i seg selv en ekstremistisk ideologi, og således noe NDL vil bekjempe med like stor iver som dens islamske motpart. På lik linje vil NDL aldri tolerere hverken rasisme eller fascisme. Våre motstandere må gjerne være uenige, og må gjerne debattere oss, men vi skulle ønske de i alle fall kunne kalle en spade for en spade, og kanskje lese hva enkelte begreper betyr, før de benytter dem.

3 kommentarer:

  1. Jeg vil prøve å utrydde en alminnelig misforståelse om Nietzsches begrep overmennesket. Dette er ikke et begrep som går på rase/biologiske egenskaper. Nietzsche har som hovedtema at mennesket er i stadig utvikling, og for å realisere seg selv må det ha vilje til makt. Bare slik kan mennesket av i dag overvinnes og overmennesket oppstå. Overmennesket fortviler ikke over sin manglende tro på Gud, det setter helt og holdent sin vilje inn på selv å fylle verden med mening. Så overmennesket er noe som selv skaper verdens innhold, gjennom egne ideer og handlinger. Dette er ikke en kollektivistisk ide, det er en individualistisk ide, og passer ikke inn i nazismens kollektivistiske ideologi overhodet. Vi vet at Nietzsches søster Elisabeth var troende nazist (døde i 1935) og hun tillot en redigering av manuset til Wille zur Macht slik at det passet inn i nazitisk ideologi. Men dette kan ikke belates Nietzsche selv, som døde i 1900, mange år før nazismen ble utviklet. Dette er noe som ble oppdaget på 80-tallet en gang og publisert i Dagbladet.

    SvarSlett
  2. PARonning; takk for verdifull innsikt. Når jeg skriver min definasjon av nazismen, er dette sett ut i fra hvordan nazistene slev tolken sin ideologi (m.a.o. når de hevdet seg inspirert av Nietzsche, har jeg lagt dette til grunn). At nazistene selv er skyld i en grov feiltolkning eller bevist forledning, er selvsagt helt korrekt, og noe jeg burde ha presisert. Nå skal det vel som du helt korrekt påpeker nevnes at Nietzsche's egen søster var ihuga nazist, og således bidro godt til at denne mistolkningen kunne finne sted, så at man ved et noe overfladisk blikk fortsatt vil finne linken mellom Nietzsche og nazismen, får vi kanskje bare leve med?

    Uansett hevdet nazistene selv seg inspirert av Nietzsche, hvilket var mitt utgangspunkt, så beklager jeg at jeg ikke presiserte at de var feilaktig inspirert av en tilpasset og manipulert utgave.

    SvarSlett
  3. Ja, Nazistene tok nok Nitzsche til inntekt for nazismen, eller rettere, de tok sin feiltolkning av Nietzsce til inntekt for den. Les i Slik talte Zarathustra om hvordan Nietzsche omtaler staten, i kapittelet "Om den nye avgud". Ingen kollektivistisk ideologi kan ta dette til inntekt for seg: "Staten heter det koldeste av alle kolde udyr. Kaldblodig lyver den også. Og denne løgn kryper over dens leber: "Jeg, staten, er folket". Løgn er det! Skapende var de som skapte folket og skjenket det tro og håp: Slik tjente de livet. Men livsfornektere er alle de som setter feller opp for folket og kaller det stat". Osv.
    Dette er rimelig klar tale som jeg tviler på at noen nazist, facist eller kommunist vil ta til inntekt for sitt syn.

    SvarSlett

blog comments powered by Disqus