...And Justice for All

"I pledge allegiance to my Flag and the Republic for which it stands, one nation indivisible, with liberty and justice for all"

Slik starter en av verdens mest kjente eder - den amerikanske troskapseden. Det er rart med det, men nye nasjoner er gjerne mye bedre på det pompøse og sermonielle, enn hva litt eldre nasjoner er. Det handler om å bygge sin identitet, og er man nettopp ferdig med for eksempel et noe utagerende te-party, eller for å flytte det til nyere scenarioer, nettopp har hatt tidenes lengste frokost i ei rundkjøring, er identiteten din kanskje noe av det viktigste du har...

Det vil alltid være mange som skal mene noe om identiteten din. Enten du er et land, en organisasjon, eller en idrettsutøver på topplan, skal alle mene noe om hvordan du fremstår. De som mener noe kjenner gjerne ikke den eller de det menes noe om, akkurat det er ikke en nødvendighet i vår nye rikssport, synsing.

NDL har den siste tiden begynt den lange veien mot sin egen identitet. En ferd som startet på Anker Hotell for 2 uker siden, har nå gått inn i neste fase. Om dette kan mangt leses her.

Det å "finne seg sjæl" er ikke nødvendigvis gjort over natta. Når man i tillegg må sloss mot mennesker som anklager oss for fordommer, basert på sine egne fordommer, sier det seg selv at vi trenger både tid og ro. Ironisk nok er vel tid og ro det siste vi har, men jeg tror alle vil forstå og være enig i at vi ikke har råd til å forte oss. Dette må gjøres rett første gang det gjøres, om vi skal ha livets rett videre.

De siste dagene har arbeidet med identitet bl.a. involvert en ny hjemmeside, som snart kan supplimere denne, et forum, et systemn for medlemskap, organisasjonskart og selvsagt sikkerhetsklarering av nye medlemmer. Den siste biten der er det en del som reagerer på. Den skulle selvsagt vært unødvendig, men ytterligående fra både venstre og høyre fløy har enda ikke gitt opp å komme seg inn i NDL. Samtidig fikk vi senest i forrige uke informasjon om at enkelte gamle medlemmer igjen er ute å benytter vårt navn, og vår logo på Facebook.
Hva de forventer å oppnå vet ikke vi, men vi kan garantere at de mislykkes. Det har alltid vært EDL's politikk, og vil alltid være NDL's politikk, at vi heller tar kvalitet over kvantitet. Våre gamle "venner" driver ut i fra de bevis vi har sett, ikke like nøyaktig screening.

På bakgrunn av slike hendelser registrerte vi forrige uke NDL som merkevare og organisasjon. Det gjør at det faktisk er imot Norsk lov å benytte seg av vårt navn, og vår logo, uten vårt skriftlige samtykke. Vi vil derfor benytte anledningen til en liten advarsel:

Fra og med 14. Mars vil alle som misbruker vårt navn og vår logo, i noen form, bli anmeldt.
Det er hardt nok å bygge en organisasjon fra grunnen om en ikke skal sloss med "seg selv" også. Mange har fortsatt et fullstendig feil bilde av hva vi står for, og tror fortsatt vi vil ha Norge hvitt. Dette får oss til å undre over et par ting vi sikkert ikke burde bry våre slitne hoder med (i følge våre kritikere)...

Under Ski-VM, hvor Norge jo gjorde det spektakulært bra, fikk man hele tiden høre våre beste stjerner snakke om hvor stolte de var av å være norske. Hvor flott det var å vise frem Norge, norsk kultur, på denne måten... Samtidig møter hundretusner opp og hyllerde, som de heltene de er. Sier VI derimot hvor stolte vi er av Norge, og av å være norske... er vi rasister!?! Man må ikke være hvit for å være norsk, der er vi alle enige, men at må gå fort på ski for å kunne være stolt uten å være rasist, den var litt ny...

Samme dag som vår alles favoritt vant 3 mila for jenter (GRATULERE), og således viste frem det aller beste av Norge, og hva vi kan om vi vil, fant Spellemannsprisen sted i Spektrum. Også dette er jo en smått narsissistisk affære, der et samlet musikk-Norge hyller sine egne helter. Også her fremhever man hele tiden hvor viktig norsk kultur er. Det er faktisk et eget TV program og konsept, skapt for å hylle nettopp norsk kultur, i alle sine former. Skulle vi prøvd oss på å hylle noen av disse, er vi vel igjen rasister....

Forresten; jeg VIL benytte annledningen til å hylle noen av disse, så får kritikerene heller guffe på igjen. Noen av mine personlige favoritter vant nemlig under Spellemannspris. Carpe Diem ble årets Spellemenn! Disse fantasiske artistene er kanskje selve beviset på at man ikke må være hvit for å være nordmann. At man ikke må være religiøs OG ekstrem. Inntil sitt siste album har faktisk ikke religion være et stort tema for Carpe Diem i det hele tatt, for hvorfor skal det egentlig være en faktor om man ikke tar det til det ekstreme?

Jeg vil derfor også gratulere Carpe Diem men en vel fortjent Spellemannspris. Er det rasistisk av meg får det stå til...